| Siri's profileSiris verdenPhotosBlogLists |  Tools  Help |
|
|
Siris verdenJune 08 Gøy på landet Når dagen begynner med en kjøretur oppover dalen med en god blanding av "Guttane", Alan Jackson og nittitalls-pop over høytalerne, fortsetter med en omgang Kubingo, høyballkonkurranse og låvegospel på Hodne, med påfølgende snadderloff på Pølsebua, for deretter å bli kjørt hjem i en bil til femtenhundre kroner av en kar som skal så langt inn i de indre bygder at en ekstra mil- eller to egentlig ikke har så mye å si... Da vet jeg at jeg har kommet hjem!  April 17 Endelig!!Da jeg dro fra Nepal for fire år siden lovet jeg både meg selv og vennene mine der at jeg skulle komme tilbake igjen så fort som mulig. "Senest neste år" sa jeg før jeg satte meg i bilen som skulle kjøre oss til flyplassen. Men så skulle det altså ta fire år. Ikke fordi jeg ombestemte meg, det går ikke mange dagene mellom hver gang tankene mine går til det vakre landet og de nydelige ungene på dagsenteret. Det har bare ikke latt seg gjøre, ikke før nå. Nå skal jeg endelig få komme tilbake og treffe alle igjen. Og gjett om jeg gleder meg!! Nå er det full nedtelling, seks dager fra i dag :)
 To av sjarmtrollene på dagsenteret, Anju og Abisek
April 08 SonenStår du av og til på badet og synger høyt til radioen mens du speiler deg, fikser litt på fasaden og kanskje til og med tar noen dansemoves? Kanskje svarer du på et par SMS underveis, snakker litt med deg selv og lager grimaser til ditt eget speilbilde? Ja, det gjør du helt sikkert. Og det er da ikke noe å være flau over? Men hvis du slår på TV2 i de sene nattetimer, da kan du fort bli vitne til noe som virkelig er flaut. For dette som de fleste av oss bedriver på badet bak en lukket dør, det er det faktisk noen som har som jobb! Ja, jeg tuller ikke. De tjener penger på å nynne, vrikke, skjære grimaser og svare på SMS. Skulle ikke tro verden stod til påske. Men det gjored den jo... March 12 Vår i Kristiansand Å sitte på et svaberg og bare være til, og kjenne solen varme i en luft som er så mild. Det er hva jeg kaller en smak..... av honning.       En dårlig dagHar du hatt en dårlig dag i dag? En sånn dag da ingenting går helt som det skal og du ikke kan komme deg fort nok hjem på sofaen? Se denne filmen så føler du deg kanskje litt bedre :) February 17 Elendigheta fortsetterSå var det at jeg og Frk Galteland pakket skiene, satte oss i
Galanten og kjørte mot Prestheia. Søndag, sol og skitur i Jegersberg.
Herlig! Eller hva? Etter en heller vellykket tur i lysløypa i Bykle
forrige helg, var jeg i grunnen ganske så optimistisk. Jeg trodde jeg
hadde fått taket på dette. Nå skulle det brifes i løypa! Så jeg spente
på meg skiene, som forøvrig var årets julepresang, og satte utfor den
første bakken som var en smule brattere og glattere enn først
antatt. Med stive bein og skrekk i blikket gikk det bra de første fire
meterne før det endte med tragedie. Igjen. Og hvis du lurte, så var det
ikke akkurat puddersnø å lande på. Vi snakker hardpakka snø/is som har
blitt trampa på av en tredve-tjue barnefamilier på tur.
Stikkord: Smerte!
Men det er bare å stable seg på beina igjen. Jeg har sett løypa på
kartet, og den stopper ikke her for å si det sånn. Så jeg fortsetter
med nytt mot, og det varer helt til neste bakke. Denne gangen går det
oppover. Men det gjør ikke skiene mine, for de er bakglatte. Et skritt
fram, og to tilbake. Og så på trynet igjen. Sukk! Motet er i ferd med å
ta slutt. Og etter å ha gått kraftig på trynet i den tredje
nedforbakken, blir jeg liggende med nesa godt planta i skogbunnen og
kjenner at trassalderen er i ferd med å innhente meg. Dette var ikke
dagen for sesongens ørtende skiutfordring. Jeg overgir meg, tar skia på
ryggen og begynner å gå på beina. Og vi vet jo alle hvor populært det
er (Jeg vet forresten ikke, men kan jo tenke meg det..)
Etter denne særs vellykkede skituren er det på tide å komme seg på
jobb. Først skal jeg bare innom min kjære bror i byen. Jeg kjører over
brua som alltid, gjennom tunnelen, som alltid. Men tar jeg av i den
rette avkjørselen som alltid? Neeei. For jeg sitter helt i mine egne
tanker og kjører rett forbi. Dermed tar jeg meg en liten sightseeing
rundt gartnerløkka midt i rushtrafikken. Like trivelig som alltid. Og
da jeg endelig får surret meg frem til Festningsgata hvor Kjetil står
og venter på meg - da er jeg litt for treig i vendinga og blir stående
midt i krysset på rødt lys. Så var det bare så vidt at de andre bilene
fikk sneket seg forbi. Flott! Og selvfølgelig ikke flaut i det hele
tatt.
Som den perfekte avslutning på den perfekte dag, så ryker
stroppene på nattkjolen da jeg skal legge meg. Jeg mener helt bestemt
at lørdag 14 er den nye fredag 13. Godt det er et helt år til neste
gang! February 13 SnødronningaPåska 2008 dro jeg, Torunn og Gurid på skitur. De på proffe ski og godt innøvde skiteknikker. For min del resulterte dagen i et blogginlegg, med andre ord gikk det ikke så alle tiders. Nå er snøen atter kommet til vinterlandet Norge og det er på tide å utforske nye måter å benytte seg av den på. Denne gangen var det snowboard som var utfordringen. Litt dumdristig tenker du kanskje, siden jeg ikke er noen mester på helt vanlige bortoverski en gang? Ja det kan du kanskje si. Tanken streifet meg også, da jeg satt metervis over bakken i en skiheis på Voss. Men jeg kom meg nå trygt til toppen, spente på meg brettet og... satte utfor? Ja det skulle jeg gjerne sagt, men det var vel heller sånn at jeg brukte de tre første kvarterene på å reise meg opp på brettet. Og etter at Olav nærmest hadde løftet meg som en liten unge opp til flere ganger, Tor Magne hadde dradd meg opp av puddersnøen med skistaven sin, og Yvonne hadde instruert meg i diverse teknikker, så klarte jeg faktisk å stå oppreist. Noen sekunder. Så var det rett på trynet igjen. Da jeg etter hvert lærte meg kunsten å holde meg på beina (eller brettet), skjønte jeg fort at det å svinge var en ganske vesentlig ting å kunne. Og joda, svinge kunne jeg. Men bare til høyre, noe som resulterte i utallige turer ut i puddersnøen, nestenkollisjoner med flere av de andre hundre menneskene som kom susende nedover løypa, og ikke minst nærkontakt med både gran og furu.
Som du kanskje skjønner, så blei det med denne ene turen ned bakken. Og hvordan kroppen kjentes ut dagen derpå, det skal jeg ikke si så mye om. Men jeg kan si så mye som at det var noe vondt å sitte den første uka, og det var nesten så jeg vurderte å be om assistanse til påkledning og tannpuss. Jeg har i allefall lært en ting: Noen er født med ski på beina, andre er født med.....noe annet! Jeg har bare ikke funnet ut hva det er enda. Men ikke tro at jeg gir meg! Jeg skal lære å stå på snowboard. En vakker dag skal jeg klare å stå oppreist mer enn fem sekunder om gangen, og plutselig ser du meg i en svevende baklengs salto i half-pipen! Eller kanskje ikke... Men det er lov å drømme :) January 19 Et nytt prosjekt på gangJanuary 07 Facebook,
facer`n, fjesboka... Kjært barn har mange navn. Og her er det visst om
å gjøre å ha mange venner også har jeg forstått. Facebook, dette
nettsamfunnet som slo inn over Norge som en flodbølge i 2007 en gang,
er blitt det nye møtestedet. Det er her folk "møtes" for å gjøre
avtaler, det er her man blir oppdatert på siste nytt (også kalt
sladder), det er her man holder kontakten med gamle og ikke fullt så
gamle venner. Det er kort og godt her "det skjer". Men jeg har hele
denne tiden stått hardnakket i mot. Jeg syntes hele greia var noe fjas,
at Facebook kun var et sted hvor folk kunne legge ut skrytebilder og
vise seg frem. Og ja, jeg inrømmer det; Jeg har vært nådeløs mot
enkelte av de rundt meg som har blitt hekta. Det var for meg helt
uforståelig at noen kunne bli hekta på å leite opp gamle kjente og se
på bilder fra andres skiferier i Alpene, badeferie i Thailand eller
rett og slett andres profilbilder hvor de viser seg selv fra fem
forskjellige vinkler. Jeg tenkte også at dette hysteriet sikkert kom
til å dabbe av etter hvert. Det gjorde det ikke. Så kom dagen hvor året 2008 skulle bli til 2009. Jeg satt og grublet på noen lure nyttårsforsetter og tenkte på året som nå var på hell. Midt oppi gode minner fra Bergen og sykepleierhøyskolen ble jeg vel kanskje en smule sentimental og mistet totalt grepet på alle mine prinsipper. Jeg begynte å snuse litt på Facebook igjen. Det kunne jo ikke gjøre noe å ha en profil der. Bare for å følge med på det som skjer selvfølgelig. Jeg kom jo uansett ikke til å bli hekta. Selvfølgelig. Jeg kom jo ikke til å logge på hver dag. Trodde jeg. Så var det gjort. Jeg oppretta en profil, logga meg inn og BANG så var jeg hekta. Nå går det ikke en dag, ja kanskje ikke en halv dag en gang - uten at jeg logger meg på for å sjekke om noen har skrevet på veggen min, lagt meg til som venn, eller kanskje lagt ut noen nye bilder fra juleferien. Til dere som tidligere har fått lide under mine anti-facebook-kommentarer: Dere har nå min fulle tillatelse til å le. Jeg er smertelig klar over at den som ler sist også er den som ler best. December 29 Jul på ville veier?Julen. En tid for å slappe av, stresse ned, legge beina på bordet, nyte fridagene sammen med familien - kanskje på hytta på fjellet? Se en god julefilm på TV, lese den boka som har stått og støvet ned i hylla siden forrige jul? En tid for å sitte foran peisen seine kvelder og løse verdensproblemer. Lage snømenn, gå på skitur, henge opp fuglenek og strikke sokker som seinere skal pakkes inn og ligge under juletreet. Julefred, juleidyll, romjulsdrøm… Eller..? Jo, det er vel sånn vi gjerne vil at det skal være. Men for de fleste av oss, er nok realiteten en ganske annen. I stedet for å være “Kjærlighetens høytid” som Peter Jøback så fint sa det på sin julekonsert, synes jeg nå at det minner mer om “Butikkenes høytid”. I år registrerte jeg den første kakemannen på Rema 1000 tidlig i september, og julebrusen kom hakk i hel. Jula varer nå fra slutten av august og rundes av med januarsalget. Da jeg kjøpte årets første julegave, spurte damen bak disken om hun skulle pakke den inn, eller om det var en julegave til meg selv. For det må du huske, at vi må ha noen julegaver til oss selv også - det fortjener vi nå i julestresset, sa hun. Så er det altså julestress det heter, ikke julefred. Men tilbake til julegavene. Jeg tror kanskje det med julegaver begynte som en fin tradisjon for å markere at julehøytiden skulle være noe “ekstra”, en tid hvor vi tenker litt ekstra på menneskene rundt oss. Farmor har fortalt om da hun var liten og gav et viskelær i julegave til broren sin. Han ble veldig glad for det hvis du lurte. Nå vet jeg at ting har forandret seg litt de siste 70 årene, men jeg tviler på at et viskelær hadde blitt mottatt med stormende jubel under et juletre i 2008. Jeg tror ikke det er tanken som teller lenger. Nå avtaler folk gjerne hvor mye de skal kjøpe julegaver for, slik at den ene ikke skal kjøpe for femti kroner mer enn den andre. Og det er selvsagt stor krise dersom du gir julegave til noen som ikke har kjøpt en til deg. Og så er det julematen da. Jo visst er det deilig når ribba, pinnekjøttet eller julelaksen står på bordet. Men er det virkelig verdt det, hvis bekymringene over sprø- eller ikke sprø svor holder mor våken om nettene fra begynnelsen av oktober til julemiddagen er vel overstått? Da hadde det kanskje smakt like godt med en bekymringsløs pizza og en uthvilt husmor? Det sier jo litt når de mest brukte telefonnumrene i jula er til krisetelefonen - og til ribbetelefonen? Når det gjelder julefreden, så tror jeg ofte den slår inn for fullt rundt femte januar. Når ribba- forhåpentligvis med sprø svor, er oppspist, julegavene- forhåpentligvis med flere megapixler enn naboens er pakket opp, julegjestene- forhåpentligvis mette, uthvilte, glade og fornøyde, er reist hjem, og nyttårsaften er vel overstått. Da kan vi slappe av og nyte at det er et helt år til neste gang. Da har vi som regel glemt årets julestress, og lever fremdeles i en Alf Prøysen-illusjon hvor alt handler om å være fire år i romjul. November 28 Altså...Nå i disse helse-tider skal jo alt være så sunt. Eller "sunt" vil nå jeg si. For når maten skal være fri for både sukker, fett og karbohydrater - ja da er det jammen ikke mye mat igjen å skryte av! Bortsett fra E-stoffene da, og det kan vel diskuteres hvor sunne de er. Jeg blei også en smule skeptisk da Imsdal lanserte vann med fiber i.... Fiber?? Er ikke det noe som hører hjemme i knekkebrød? Jeg var som vanlig nyskjerrig og ville finne ut hva i all verden fiber smakte. Som ventet, så oppdaget jeg at det smakte absolutt ingenting. Men at en grønn etikett og ordet "fiber" fikk vannet til å høres, om mulig, enda sunnere ut, ja det skal jeg ikke nekte for. Og ved siden av dette knekkebrødet på flaske, der stod oppfølgeren - vann med Aloe Vera. Jeg tuller ikke. Det fikk meg til å tenke med gru på "Shaping Treningssenter" hvor jeg fikk beskjed om at vann med smakstilsetning,det var fy-fy. Det kunne jo inneholde kalorier!? Og jeg må si at nå trodde jeg toppen var nådd av produkter med sunne tilsetningsstoffer. Men neida! Her om dagen da jeg var på butikken, ble jeg nemlig introdusert for enda en nyhet: Truseinnlegg med E-vitamin!!! Jeg tror ikke det er nødvendig å si noe mer. Altså... Hvis vi trenger E-vitamin i trusa for å henge med på sunnhets-bølga... Nei, da hopper jeg av og svømmer i land!
Klem en venn (eller uvenn)Ja, klem hvem som helst for den sakt skyld! Jeg har hørt at man bør klemme åtte ganger daglig for å være lykkelig. Og det er mange gode grunner til å fylle klemmekvoten. Hør bare her! Klemmen: Styrker kroppens immunforsvar, lindrer smerte, hjelper mot depressjoner, minsker stress, forebygger søvnløshet, varmer kalde kinn, har ingen skadelige bivirkninger, bringer fram smil, senker blodtrykket og stimulerer endorfinproduksjonen. Og sikkert en hel haug andre positiviteter. Så klem en venn og fyll opp din kosepose i dag  Åååååååååh!Her kjem ein snutt som varmar godt om hjarterota: "Kjærleik" (He dykk merka kor mykje meir koseleg alt vert når det er skriven på nynorsk??) November 11 Norwegian? No thanks!I helga var mamma og jeg en tur i Sverige på besøk hos min søster. Jettekul! Vi hadde en kjempefin helg, dagene fløy, og plutselig var tiden kommet for å dra hjem igjen. Trodde vi. Vi dro til flyplassen i god tid, svidde av de siste svenske kronene i Tax Free-en og satte oss klar ved gate 14. Og der ble vi sittende. Og sittende. Og sittende. Norwegian hadde satt opp en haug med ekstraflygninger over hele verden for å hente hjem strandede passasjerer etter Sterling-konkursen. God tanke for såvidt, hadde de bare hatt nok fly til å dekke det. Men nei da! Flyet vårt var tydeligvis i Sharm El Sheik, så vi fikk pent bare vente. Etter halvannen times forsinkelse fikk vi endelig satt oss på flyet hvor flyvertinnen så hyggelig opplyste: "Beklager forsinkelsen. For dere som skal videre med andre fly, så er det desverre ikke så mye vi kan gjøre med det. Dersom dere er sultne, kan dere om et øyeblikk få kjøpt en muffins til 45 kroner!". Tack så mycket... Vi landet på Gardermoen omtrent en halvtime etter at flyet vårt til Kristiansand tok av fra rullebanen. Da vi henvendte oss til Norwegians skranke, fikk vi beskjed om å gå til billettkontoret deres i andre etasje. Hun ringte opp og snakket med de slik at de visste vi kom. Snilt, trodde vi. Da vi kom opp til billettkontoret fire minutter senere, forstod vi at det riktig nok var snilt - for damen på kontoret som akkurat rakk å pakke sammen sakene sine og dra hjem før vi nådde toppen av rulletrappen! Den eneste vi traff der var en mann som på gebrokkent "svorsk" fortalte oss hele åtte ganger at "Det er stengt. Dåm har gått hem. Kom tilbaks i morrån." Så før siste forsinka Norwegian-fly hadde landet på Gardermoen, hadde altså alle ansatte fra selskapet gått hjem og lagt seg. Var det noen som sa kundeservice?! Vi endte i alle fall opp på et hotellrom hvor vi fikk vårt livs dyreste fem timer med søvn. Noe som forøvrig ikke Norwegian har tenkt å betale ett øre for. Det er jo ikke deres problem, som vi fikk høre da damen på kontoret var tilbake neste morgen. Så de kan bare reklamere med billige flyreiser og lavpriskampanjer. Men legg til en hundrings i muffins og et par tusenlapper på overnatting, så er du plutselig oppe i same prisen som en SAS-billett ville kostet. Forskjellen er bare at SAS mest sansynlig ville fått oss hjem til riktig tid - og dato som avtalt. Så neste gang noen vifter med billige billetter fra dette selskapet som er frekke nok til å kalle seg Norwegian - så tror jeg jammen jeg står over! October 26 Siri gjør ting hun ikke kan. Del 1: Spille fotballJeg vet ikke hva som gikk av meg. Kanskje var det et øyeblikks
ubetenksomhet, et infall av "svar først, tenk etterpå", eller kanskje
trodde jeg at den siste tidens FIFA-treninger hadde gjort underverker
for de til nå fraværende fotballferdighetene? Ikke vet jeg, men jeg
svarte i allefall ja da jeg ble spurt om å spille for jobben på
Kristiansand kommunes fotballturnering. Jeg burde vel skjønt at dette
ikke kom til å gå helt veien. Og det gjorde jeg vel også, jeg kjente
det i magen fra første stund da jeg kavet meg ut av sengen på lørdags
morgen. Hva var det jeg hadde sagt ja til?? Men jeg beroliget meg selv
med at dette sikkert var helt uhøytidelig og at de andre jentene
sikkert var like dårlige som meg. Det var de ikke! Dermed kom min
klossethet ekstra godt til syne. Jeg klovnet meg rundt på banen,
snublet i mine egne bein og gikk på trynet. Jeg synes til og med at jeg fikk et par medfølende blikk fra tribunen... Da er det ille! Vi spilte tre kamper og
tapte like mange. Ja, til og med mot biblioteket
tapte vi. Jeg tror ikke det er nødvendig å si noe mer om den saken.
Slukøret og en tanke pinlig berørt tuslet jeg hjemover og kunne
konstantere en gang for alle at fotball - det er ikke helt min greie. October 19 I gode, gamle dagerHvor mange ganger har vi ikke hørt det..? Alt var jo bedre før, ikke sant? Ungene var mer veloppdragne og høflige, sommeren var lengre og varmere, vinterene var kaldere og mer snørike, musikken var bedre, bilene var flottere, maten smakte bedre, alt var billigere, folk var snillere med hverandre og ja, i det hele tatt... Og det kan vi jo mene hva vi vil om. Men èn ting var virkelig bedre før, og det gir jeg meg ikke på. Og når jeg sier før, så tenker jeg ikke på førkrigstida. Nei, vi trenger faktisk ikke lenger tilbake enn til nittitallet for å finne skikkelig kvalitet og gode greier. For hva kan vel måle seg med Barne-TV på nittitallet? Jeg mener, hva er det med Teletubbies og Co? Nei, gi meg Flukten fra dyreskogen, Paja og Jaja, Sesam Stasjon, Tin Tin, Mummidalen, Toget Thomas, Brannmann Sam, Elefanten Bums, Emil fra Lønneberget, Pippi Langstrømpe, De to gode naboer, Alle vi barn i Bakkebygrenda, Mr Hiccup, Streken, Labbetuss, Joppe, Midt i smørøyet, Brødrene Dahl, Portveien To, Huset med det rare i, Båten i sivet, Den vesle bjørnen og Tigeren....Og så videre, og så videre. DET var tider, det  (Advarsel: Finn fram lommetørkleet dersom du har tenkt å trykke på linkene under. Faren er stor for å havne i det sentimentale hjørnet. Så er du advart!)Intro Flukten fra dyreskogen Paja og Jaja Sesam Stasjon Tin Tin Mummidalen Toget Thomas Brannmann Sam Elefanten Bums Emil fra Lønneberget Pipp Langstrømpe To gode naboer Alle vi barn i Bakkebygrenda Mr Hiccup Streken Joppe Midt i smørøyet Brødrene Dahl Portveien to Huset med det rare i Moldvarpen Teodor Pernille og Mr Nelson Pompel og Pilt Kalle Klovn Juleintro Skomakergata
|
||||||
|
|
