Siri 的个人资料Siris verden照片日志列表 工具 帮助

日志


12月9日

Gullkorn

 

På Madagaskar er det veldig få som snakker engelsk. Hovedspråkene er gassisk og fransk, noe som ingen av oss i reisefølget var særlig stødige i. Dermed gikk kommunikasjonen for det meste på kroppsspråk og dårlig engelsk, og av og til fikk vi puttet inn noen lokale ord vi hadde lært oss. Tungvint tenker du kanskje? Ja, det var det. Men også ganske morsomt! Og ikke rent sjeldent så kom en av oss nordmenn med noen særdeles lite gjennomtenkte kommentarer oss i mellom også. Synd vi ikke kan skylde på språket... I tillegg møtte vi veldig mange morsomme mennesker som alltid hadde et gullkorn på lager. Jeg skreiv ned noen av de beste i dagboka mi. Her kommer en liten smakebit:

 GARTNEREN VÅR SOM BARE VILLE SPØRRE HVORDAN DET STOD TIL, OG OM JEG VAR ALENE HJEMME: "Hello, gooda morning! What are you? Are you house?"

 DR HARISON SOM AKKURAT HADDE OPPDAGET AT MARIA BRUKTE VENSTRE HAND TIL Å SY MED: "Is it dificult to find a husban in Norway if you are left-handed?"

 MARIA PÅ TUR MIDT I TYKKESTE REGNSKOGEN: "Oh, stop! I saw something green!"

 SERVITØR SOM PRØVER Å FORKLARE AT BIFFEN KOMMER MED PEPPER-SAUS: "This one is served with bever-sauce..."

 DR HARISON OVERSETTER HVA HAN NETTOP SA TIL EN UNG PASIENT: "I told her to remove her teeth. She looks like a vampire!! Haha!!"

 JEG GIR LISBETH ET OPPGITT BLIKK, OG HUN SVARER MED DETTE GULLKORNET: "Ja, ikkje se på me som om du tror at du e en neger. For det e du faktisk!!"

 VI SITTER PÅ FLYPLASSEN OG SER PÅ EN GAMMEL LYSEROSA EUROPEER MED GEBISSET PÅ HALV ÅTTE, I HET OMFAVNELSE MED EN GASSISK JENTE I 20-ÅRENE. MARIA PRØVDE Å UTTRYKKE HVA HUN SYNTES OM AKKURAT DETTE: "Ja, for han der ser jo virkelig ut som han er klar for palliativ behandling!"

 EN GUTT PÅ MARKEDET SOM TYDELIGVIS TRODDE VI HADDE PROBLEMER MED Å FÅ BRUKT OPP PENGENE VÅRE: "Hello. Do you want to give me money?"

 MAX, DYKKERINSTRUKTØREN VÅR SYNTES VISST AT ANNA ELISABET VAR LITT AV EN LANDKRABBE: "Try to be like a fish, not like a crab, ye?

 BOB MARLEY-WANNABE-TAXISJÅFØR DA HAN PLUTSELIG GIKK TOM FOR BENSIN MIDT PÅ VEGEN: "Oh, rastaman problem de patrol! Hehe! Hopla!!"


12月8日

Er jeg en klimatrussel?

Forfatter Jostein Gaarder vil at vi skal rasjonere på flyreiser utenlands for å beskytte klimaet, og mener to turer i året er nok. Det var nok ikke så dumt, tenkte jeg. Det er bra at noen tar ansvar og kommer med forslag til konkrete tiltak! Så tok jeg et raskt tilbakeblikk, og kom frem til at i løpet av de to siste månedene har jeg tatt av fra en rullebane ikke mindre enn 9 ganger. På to måneder!! Jeg kan ikke nekte for at det svei litt ekstra i julesamvittigheten min et øyeblikk da. For det er vel en kjent sak at samvittigheten vår er litt ekstra sårbar akkurat rund desember og et lite stykke ut i januar? Vi bøter ofte på dette ved å putte en ekstra liten slant i frelsesarmeens julegryte, ringer en gammel tante eller gir en geit i julegave ( http://www.dagbladet.no/dinside/2006/11/01/481446.html ). Så føles det i alle fall litt bedre når vi haster videre til neste butikk for å svi av kredittkortet på dyre julepresanger til oss selv eller noen vi er glad i.
 
Men poenget var altså at vi reiser for mye med fly, og at dette kanskje er noe vi burde slutte med. Dette er selvfølgelig noe vi alle er klar over, for hvordan kan vi unngå å få med oss alle diskusjonene om klimatrusler, drivhuseffekt og store hull i ozonlaget? Ikke så rent få ganger har også ordet "klimaverstinger" blitt brukt om oss nordmenn, ikke akkurat et smigrende tilnavn. Jeg husker da filmen "En ubehagelig sannhet" gikk på kino. På plakatene reklamerte de med at dette var "Den mest skremmende filmen du noengang kommer til å se", noe som fikk meg til å kjøpe billetter til filmen som gikk i salen ved siden av. For det er virkelig en ubehagelig sannhet. Så kanskje jeg bare skal sette i gang med det samme. Med å brette melkekartonger, skifte til sparepære og dusje i kaldt vann. For å lette litt på samvittigheten om ikke annet. En ting er i allefall sikkert; det blir nok Setesdalsekspressen over Haukeli når jeg skal hjem til jul...