Så var det at jeg og Frk Galteland pakket skiene, satte oss i Galanten og kjørte mot Prestheia. Søndag, sol og skitur i Jegersberg. Herlig! Eller hva? Etter en heller vellykket tur i lysløypa i Bykle forrige helg, var jeg i grunnen ganske så optimistisk. Jeg trodde jeg hadde fått taket på dette. Nå skulle det brifes i løypa! Så jeg spente på meg skiene, som forøvrig var årets julepresang, og satte utfor den første bakken som var en smule brattere og glattere enn først antatt. Med stive bein og skrekk i blikket  gikk det bra de første fire meterne før det endte med tragedie. Igjen. Og hvis du lurte, så var det ikke akkurat puddersnø å lande på. Vi snakker hardpakka snø/is som har blitt trampa på av en tredve-tjue barnefamilier på tur. Stikkord: Smerte!  

 

Men det er bare å stable seg på beina igjen. Jeg har sett løypa på kartet, og den stopper ikke her for å si det sånn. Så jeg fortsetter med nytt mot, og det varer helt til neste bakke. Denne gangen går det oppover. Men det gjør ikke skiene mine, for de er bakglatte. Et skritt fram, og to tilbake. Og så på trynet igjen. Sukk! Motet er i ferd med å ta slutt. Og etter å ha gått kraftig på trynet i den tredje nedforbakken, blir jeg liggende med nesa godt planta i skogbunnen og kjenner at trassalderen er i ferd med å innhente meg. Dette var ikke dagen for sesongens ørtende skiutfordring. Jeg overgir meg, tar skia på ryggen og begynner å gå på beina. Og vi vet jo alle hvor populært det er (Jeg vet forresten ikke, men kan jo tenke meg det..)

 

Etter denne særs vellykkede skituren er det på tide å komme seg på jobb. Først skal jeg bare innom min kjære bror i byen. Jeg kjører over brua som alltid, gjennom tunnelen, som alltid. Men tar jeg av i den rette avkjørselen som alltid? Neeei. For jeg sitter helt i mine egne tanker og kjører rett forbi. Dermed tar jeg meg en liten sightseeing rundt gartnerløkka midt i rushtrafikken. Like trivelig som alltid. Og da jeg endelig får surret meg frem til Festningsgata hvor Kjetil står og venter på meg - da er jeg litt for treig i vendinga og blir stående midt i krysset på rødt lys. Så var det bare så vidt at de andre bilene fikk sneket seg forbi. Flott! Og selvfølgelig ikke flaut i det hele tatt.

 

Som den perfekte avslutning på den perfekte dag, så ryker stroppene på nattkjolen da jeg skal legge meg. Jeg mener helt bestemt at lørdag 14 er den nye fredag 13. Godt det er et helt år til neste gang!

Påska 2008 dro jeg, Torunn og Gurid på skitur. De på proffe ski og godt innøvde skiteknikker. For min del resulterte dagen i et blogginlegg, med andre ord gikk det ikke så alle tiders. Nå er snøen atter kommet til vinterlandet Norge og det er på tide å utforske nye måter å benytte seg av den på. Denne gangen var det snowboard som var utfordringen. Litt dumdristig tenker du kanskje, siden jeg ikke er noen mester på helt vanlige bortoverski en gang? Ja det kan du kanskje si. Tanken streifet meg også, da jeg satt metervis over bakken i en skiheis på Voss. Men jeg kom meg nå trygt til toppen, spente på meg brettet og... satte utfor? Ja det skulle jeg gjerne sagt, men det var vel heller sånn at jeg brukte de tre første kvarterene på å reise meg opp på brettet. Og etter at Olav nærmest hadde løftet meg som en liten unge opp til flere ganger, Tor Magne hadde dradd meg opp av puddersnøen med skistaven sin, og Yvonne hadde instruert meg i diverse teknikker, så klarte jeg faktisk å stå oppreist. Noen sekunder. Så var det rett på trynet igjen. Da jeg etter hvert lærte meg kunsten å holde meg på beina (eller brettet), skjønte jeg fort at det å svinge var en ganske vesentlig ting å kunne. Og joda, svinge kunne jeg. Men bare til høyre, noe som resulterte i utallige turer ut i puddersnøen, nestenkollisjoner med flere av de andre hundre menneskene som kom susende nedover løypa, og ikke minst nærkontakt med både gran og furu.

 

Som du kanskje skjønner, så blei det med denne ene turen ned bakken. Og hvordan kroppen kjentes ut dagen derpå, det skal jeg ikke si så mye om. Men jeg kan si så mye som at det var noe vondt å sitte den første uka, og det var nesten så jeg vurderte å be om assistanse til påkledning og tannpuss. Jeg har i allefall lært en ting: Noen er født med ski på beina, andre er født med.....noe annet! Jeg har bare ikke funnet ut hva det er enda. Men ikke tro at jeg gir meg! Jeg skal lære å stå på snowboard. En vakker dag  skal jeg klare å stå oppreist mer enn fem sekunder om gangen, og plutselig ser du meg i en svevende baklengs salto i half-pipen! Eller kanskje ikke... Men det er lov å drømme :)