Da jeg dro fra Nepal for fire år siden lovet jeg både meg selv og vennene mine der at jeg skulle komme tilbake igjen så fort som mulig.  "Senest neste år" sa jeg før jeg satte meg i bilen som skulle kjøre oss til flyplassen. Men så skulle det altså ta fire år. Ikke fordi jeg ombestemte meg, det går ikke mange dagene mellom hver gang tankene mine går til det vakre landet og de nydelige ungene på dagsenteret. Det har bare ikke latt seg gjøre, ikke før nå. Nå skal jeg endelig få komme tilbake og treffe alle igjen. Og gjett om jeg gleder meg!! Nå er det full nedtelling, seks dager fra i dag :)

 

 

To av sjarmtrollene på dagsenteret, Anju og Abisek

 

 

                              

Står du av og til på badet og synger høyt til radioen mens du speiler deg, fikser litt på fasaden og kanskje til og med tar noen dansemoves? Kanskje svarer du på et par SMS underveis, snakker litt med deg selv og lager grimaser til ditt eget speilbilde? Ja, det gjør du helt sikkert. Og det er da ikke noe å være flau over? Men hvis du slår på TV2 i de sene nattetimer, da kan du fort bli vitne til noe som virkelig er flaut. For dette som de fleste av oss bedriver på badet bak en lukket dør, det er det faktisk noen som har som jobb! Ja, jeg tuller ikke. De tjener penger på å nynne, vrikke, skjære grimaser og svare på SMS. Skulle ikke tro verden stod til påske. Men det gjored den jo...