Hva er vel mer motiverende for eksamenslesingen enn å drømme seg frem mot sommer, sol og sørland? Nå er det bare i underkant av tre uker til den o store sommerferien, og jeg har så vidt begynt å finne frem sommerklærne bare for å komme i stemning. Og da er det kanskje på tide å kåre årets sommerlåter også? For hver sommer har sine sommerlåter, sånn er det jo bare! Og jeg har allerede funnet mine favoritter, du kan høre de på adressene under. Så gjenstår det bare å ønske lykke til med eksamenslesing for dere som driver med sånt, og så kan dere jo lade opp med litt sommermusikk i mellomtida :)

 

 

De som kjenner meg godt, vet at det aller, aller verste jeg kan tenke med i denne verden er små, hårete, skrikende, flygende vesener med hoggtenner og røde øyne. Flaggermus!! Grøss... Derfor gikk det kaldt nedover ryggen og frokosten truet med å komme opp igjen da jeg kom over denne artikkelen i dag tidlig: http://www.abcnyheter.no/node/46383  Bon apetit!

 

 

 

Etter å ha vært fem måneder i sykehuspraksis har jeg etter hvert blitt flinkere til å se sammenhenger og gjette meg frem til diagnoser. Det er ganske artig, nesten som å delta i "Vil du bli millionær". Pasienten kommer inn med mange ulike, diffuse symptomer, og så er jakten i gang. Første mann til å tippe diagnosen er dagens helt! Med denne erfaringen ser jeg det som min plikt å advare mot noen kraftige, karakteristiske symptomer jeg har sett relativt mye til i det siste. Det er ikke ukjent, det dukker opp hvert eneste år omtrent på denne tiden, men likevel ser det ut som om folk er like uforberedt hver gang. Meg selv inkludert.

 

Symptomene arter seg omtrentlig slik: Du våkner en morgen og føler deg plutselig uvel. Det føles som du har en stor klump i magen og matlysten er totalt fraværende. Utover dagen bedrer ofte tilstanden seg, helt til du treffer noen fra klassen. Dere snakker om løst og fast og kommer gjerne innom pensum som en naturlig del av samtalen. Og BAM, der er symptomene igjen. Du føler deg kvalm og uvel og magen vrenger seg. Når du kommer hjem om kvelden føler du deg igrunnen nokså pigg og symptomfri, helt til du går forbi bokhyllen. Da er du nok engang hardt angrepet av denne mystiske tilstanden og finner ut at det kanskje er best å gå til sengs og "sove det av deg". Men her oppdager du enda et plagsomt symptom: Søvnløshet. Du ligger og vrir deg i timesvis og får ikke blund på øyet. Dersom du er av de heldige som til slutt får sove, våkner du ofte med jevne mellomrom, klam og forvirret og tror at du har forsovet deg til et eller annet viktig. Du oppdager at det er midt på natten og legger deg til å sove igjen. Forhåpentligvis får du et par timers søvn før du våkner igjen neste morgen til en ny dag med denne udignostiserte sykdommen...

 

Kjenner du deg igjen? La meg være den første til å fortelle deg det: Du har eksamens-panikk! Desverre viser all forskning at den eneste effektive kuren mot denne plagsomme tilstanden ser ut til å være det fryktede Pensum. Velkommen i klubben og lykke til med lesingen!

 

 

 

 

Ja, da var det nok en gang tid for å knytte på seg joggeskoene, pakke sekken med alle slags godsaker og legge ut på tur over vidden. Denne gangen var det Thor Magne, Yvonne, Olav og meg som la i vei, og været var så absolutt på vår side! Med en herlig varmende sol i nakken sleit vi oss gjennom de første par timene med oppoverbakker før vi kom opp på vidden og kunne ta fatt på den fineste delen, selve vidden mellom Fløien og Ullriken. Det var tydelig at Herr og Fru Praktisk (les: Yvonne og Olav) hadde lest fjellvetreglene nøye på forhånd og tatt med seg nødvendig utstyr. Jeg kan jo nevne våtserevietter, desinfeksjonssprit og hår-voks som noen av de opplagt mest nyttige...

 

Etter noen timer fant vi et passende sted hvor vi kunne slå oss ned og tenne grillen og gjøre oss klar for et alle tiders villmarks-måltid. Her var menyen spennende. Valget stod mellom rå, lunka eller svidde pølser, med kvikk-lunsj til dessert. Det var herlig med litt påfyll etter alle motbakkene! Så bar det videre, vi hadde enda mange timer foran oss. Og vi var jammen ikke aleine over vidden denne dagen, det kunne virke som halve Bergens befolkning hadde tatt seg turen opp i høyden. Og det var jo ikke noe å undres over i dette fantastiske været! Olav derimot, var visst redd det skulle bli for mye av det gode. Så han sørget for å kjøle oss ned med enkelte lokale snøbyger underveis.. Takk for omtanken, vi vil jo ikke ha heteslag heller!