Siri 的个人资料Siris verden照片日志列表 工具 帮助

日志


6月27日

Florence og meg...

Oi, plutselig slo det meg.... Jeg er sykepleier! Ikke sykepleierstudent, den rollen var jeg nemlig ganske komfortabel med. Men nei, nå er mine tre år som student over, og jeg må si at det er de tre korteste årene i mitt liv. Svopp, så var de over, og her står jeg. Sykepleier. Siri Moi - sykepleier. Hjelp! Det får meg til å tenke på Trond Viggo Torgersen som synger: 
 
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da  Får du fri
Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
 
En av dem jeg jobbet med da jeg var i praksis på Haukeland, sa noe sånn som at det var viktig å finne "sin rolle som sykepleier". Vi trenger nemlig alle typer sykepleiere sa hun. Så nå må jeg altså bestemme meg da, om jeg skal være snille søster Siri, strenge søster Siri, eller en annen type søster. Eller kanskje jeg bare skal være meg selv, da blir det i allefall èn ting mindre å tenke på .
 
Men så er det jo deilig òg da, å ikke være student lenger. Nå er vi ferdige med tårevåte våkenetter med eksamenslesing, frustrasjoner over håpløse gruppearbeid, blåmerker etter å ha stukket hverandre med sprøyter og venefloner, et helt år med praksis i forskjellige avdelinger er over, og sist - men absolutt ikke minst: Bacheloroppgaven er levert og bestått! Nå er det ingen som forventer at jeg skal skrive ned alle mine tanker og refleksjoner etter arbeidsdagen er over, ingen oppgaver å levere innen fredag klokken tolv, ingen eksamen å lese til, ingen obligatoriske forelesninger, ingen som skal henge over skulderen min og evaluere og vurdere arbeidet mitt. Nei, jeg tror nok jeg kan bli vant med dette :) Når det største sjokket har lagt seg, ja da tror jeg jammen meg at jeg kan like å være Siri Moi - sykepleier...
 
 
6月13日

Navn

I går, den 12 juni hadde jeg navnedag. Jippi, tenkte jeg! Nå blir det kake og kalas! Eller...ikke. Vi har jo ikke akkurat noen tradisjon i Norge for å feire navnedager så voldsomt. Men jeg tok meg likevel tid til å reflektere litt over navnet mitt. Det er forresten noe jeg har blitt god på i det siste. Å reflektere altså. Dersom noen vurderer å utdanne seg til sykepleier, så må jeg bare få forberede dere på at det blir reflektering. Mye reflektering! "Hva tenkte og følte jeg i situasjonen, hvilke reaksjoner hadde jeg, hva kunne jeg gjort annerledes..." Som Bjørn Eidsvåg så treffende har beskrevet det: Følelser skal disikeres med ord". Men nå var det jo strengt talt ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om. Så altså, navn.. Jeg slo opp på "norskenavn.no" hvor de kunne fortelle at navnet mitt er en variant av Sigrid og at det betyr vakker seier. De kunne også opplyse om at det er stavet Iris baklengs og Sosirori på røverspråket.  Jeg er i grunnen ganske fornøyd med navnet mitt og synes at foreldrene mine gjorde et godt valg. Det er kort og enkelt, og dermed kjapt å signere med, og det kan stort sett uttales på de fleste språk. Jeg kan altså ikke klage.
 
Det sies at "kjært barn har mange navn". Okei. Men hva med denne dingsen som vi legger under grytene når vi setter de på bordet? Ja, du vet disse runde sakene som ofte er laget av kork eller lignende? Den bruker vi da stort sett hver dag, og det kunne blitt tungvint uten. Men har den så mange navn da? Jeg har prøvd å finne ut av det og har til og med forsøkt opplysningen 1881 som påstår at de kan hjelpe oss med nesten alt. Men jeg har enda ikke funnet ut hva denne "dingsen" heter. (Tips mottas med takk!) Men derimot noe så uvanlig som "fobi for fredag den 13", se det har vi et navn på skjønner du! Våknet du i dag tidlig med klump i magen og redsel for å gå ut av senga og starte på nettop denne dagen, da kan det nemlig hende at du lider av Paraskavedekatriafobi. Så vet du det!
 
Kom forresten på enda en grunn til å være fornøyd med navnet mitt: Det har en egen sang! Du har kanskje hørt den på reklamen for Vossafår? hvis ikke kan du høre den på denne linken: Siri-sangen
6月10日

Det gode liv

Hva er det gode liv? Jeg husker at Nadia Hasnaoui jaktet på nettop dette i en TV serie for noen å tilbake. Og på sykepleien har vi lært om hvordan vi kan bidra til å opprettholde en god livskvalitet for pasientene. Men hva er egentlig en god livskvalitet? Jeg tror det finnes omtrent like mange svar på dette som vi er mennesker på kloden. Men i det siste tror jeg at jeg har kommet nærmere et svar for min egen del. Det gode liv for meg handler om latter og vennskap, om de første varme solstrålene om våren, å sitte helt stille i en båt midt utpå fjorden og vente på at fisken skal bite, å gå barbeint på et varmt svaberg, å stå på toppen av et fjell og endelig kunne nyte utsikten etter en lang tur mot toppen, en god klem, et varmt smil, den deilige følelsen i kroppen etter en treningsøkt, å ligge i gresset og bare nyte livet og øyeblikket, sommerens første bad, en varm dyne på en kald vinterdag, en kopp kakao rundt bålet, å være på hyttetur hvor jeg slipper å bry meg om å se meg selv i speilet på flere dager, å synge høyt og falskt i dusjen uten å tenke på naboene, å få en blomst, å gi en blomst, lukten av nykokt kaffe om morgenen, å se en god film, å være forelska, å lese en god bok, å våkne klokken 05:00 og vite at jeg enda kan sove mange timer til, å ha god helse, å ha en spennende jobb å gå til, å ha en venn som ringer midt på natta bare for å skravle, å ha noen å holde i handa, å kjøre bil på en endeløs landevei med vinduene nede og sommermusikk på radioen, å le til tårene triller og det gjør vondt i magen, en god samtale, å få en ny venn, å vite at noen blir glad for å se meg, å gi en gave til noen og se at den gleder, å høre favorittsangen min på radioen, å gå en tur midt på natten når gatene er tomme, å se solen stå opp, å føle meg trygg, å vite at noen er glad i meg, å spise god middag med gode venner, å ha en familie å være glad i, å få gode tilbakemeldinger, å finne en sjokolade jeg hadde glemt i skuffen, å få et brev i posten, å få et smil fra noen som ikke har smilt på lenge.... Jeg fortsetter gjerne en annen gang ;) Husk at «Livet er det som hender oss mens vi er travelt opptatt med å planlegge hva vi skal bruke det til».