Vel, det var det i grunnen ikke. Det var en tidlig morgen, og stormfult var det heller ikke. Men jeg var i allefall på vei nedover etter en tur i Jegersberg. Med sola i ansiktet og musikken i ørene trasket jeg nedover veien og ante fred og ingen fare. Det var da det skjedde. Plutselig stod de der rett foran meg, og jeg ante ikke hvor de kom fra. Det var to menn i tredve-årene, begge hadde de en bærepose i hånden og begge så litt ut som de satt fast i 80-årene, med hockeysveis i beste Mac Gyver stil, Poco Loco-jakke og det hele.... De stod halvveis nede i en skråning og gravde litt i lyngen. Jaså, tenkte jeg... Så det er her dere har gjemt tyvegodset, hasjen, eller hva det nå er  dere et ute for å hente. Det var nok derfor de hadde kikket seg så godt rundt før de begynte å leite. Og det var nok derfor de gav meg det skeptiske blikket da jeg gikk forbi. Og det var da jeg oppdaget den - kniven han hadde i hånden. Det var han med den lengste hockey-en, han gjemte kniven litt bak ryggen da jeg gikk forbi. Så sa han noe til han andre typen på noe som kunne høres ut som russisk, hvorpå han dro opp fra lyngen en kjempesvær.... ja, en diger....en beint fram enorm.......Sopp..!?

Jeg bare sier det: Sopp-sesongen er i gang... Akta dig!

Jeg vet jeg sier dette hvert år, men høsten er jammen meg en finfin årstid. Når løvet skifter farge og det blir akkurat så kaldt at vi må finne frem skjerf og tjukkegenser. Da kan vi fyre i peisen, drikke kakao og spille brettspill. Eller gå tur i fjellet med termosen, kvikklunsjen og appelsinen. Aah! Det er deilig med sommer og sol altså, men nå tror jeg det er på tide å ønske høsten velkommen. Jeg gleder meg :)

Rekk opp hånda alle jenter som har drømt om lange silkemyke lokker som blafrer i vinden, eller hva det nå er som skal være så flott med langt hår. Jeg rekker opp hånda! Jeg har alltid hatt lyst på langt hår, men klarer aldri å spare. Det vokser jo så forbaska seint, og hvem liker vel å ha "sparesveis"? Ikke jeg i allefall. Så, ja, jeg inrømmer det. Det er flaut. Veldig flaut, og jeg skammer meg. Bittelitt i allefall. Jeg fikk meg extensions! Juksehår rett og slett, donert av en eller annen indisk jente som har spinka og spart i årevis. Så lavt går det an å synke... Og jeg sank. Til bunns. Men det var gøy så lenge det varte, det skal jeg inrømme. Eller forresten, det var det ikke. Det var gøy den første uka, så var det slutt på hele moroa. For da begynte nemlig dette juksehåret å leve sitt eget liv. Det viste seg at det må ha vært en usedvanlig krøllete inder som har donert nettopp disse lokkene, for hver gang det var regn i lufta, så VIPS, så jeg ut som en sau. Da var det ikke mye silkemykt skal jeg fortelle deg, og ikke blafra det noe særlig heller. Men det som kanskje var enda verre, var at hele greia gikk ut over nattesøvnen. Hver gang jeg så mye som prøvde å snu meg, så lugga det i alle retninger og hodebunnen kjentes mer ut som en nålepute. De sier jo at man skal lide for skjønnheten. Men dette var det ikke mye skjønt med du! Så nå har jeg kjøpt meg "extension-remover". Det ekte er ofte det beste!  

Ikke fall for fristelsen å søke opp ditt eget navn på Google. Det gjorde nemlig jeg, og resultatet var en tanke skremmende. Eller var det egentlig det? Ikke vet jeg, det står jo på  et fremmed språk! Det vil si, ikke bare ett- men flere fremmede språk. Så nå lurer jeg på om jeg A) Er planlagt bortført av romvesener til en fremmed galakse langt, langt borte, og de skriver om det på hjemmesiden sin B) Det skrives om meg i lokalavisa i Langtvekkistan. "Bygdeblad for Pjoltnir Skjoltnir" kanskje...? eller C) Jeg har en navnesøster i Kongo.   Her er i allefall et lite utdrag av den mystiske skriften, alle tolkninger mottas med takk: Zegifluo Lateeck Zegifluo thoar. Lescho too nateloo. Dera woag keaxo cota woag                   Ti adese ureri pe moi too aolee tesore siri moi coroa huistiluwristie pruroi cota boje iet. Iamme moi choininge ojizhar te. Pese ua 1886-1930 siri hahoi moi kure anara xate aesut eu desert moi. Tsabb diser xuno gaoc giphe ban. Bru treento dere bijo soggel hac oo Tesem fas ridd ieb. Kieghosas siri aolee woag mora tahelu qubboo ma aneay jira lorr lovo trao hasem eetato lovo fie ooc ere. Woruck fale. Zaeluhorao tibl gieza gunta ieb horun fie. Utophod roasi nahos eoiph. Tso tsode.

Jepp! Enda en norsk film verdt å se.  Joner sparer ikke på kruttet denne gangen heller, her er det tett mellom gull-kommentarene. Eg ler!