| Siri 的个人资料Siris verden照片日志列表 |  工具  帮助 |
|
11月13日 Åååååååååh!Her kjem ein snutt som varmar godt om hjarterota: "Kjærleik" (He dykk merka kor mykje meir koseleg alt vert når det er skriven på nynorsk??) 11月11日 Norwegian? No thanks!I helga var mamma og jeg en tur i Sverige på besøk hos min søster. Jettekul! Vi hadde en kjempefin helg, dagene fløy, og plutselig var tiden kommet for å dra hjem igjen. Trodde vi. Vi dro til flyplassen i god tid, svidde av de siste svenske kronene i Tax Free-en og satte oss klar ved gate 14. Og der ble vi sittende. Og sittende. Og sittende. Norwegian hadde satt opp en haug med ekstraflygninger over hele verden for å hente hjem strandede passasjerer etter Sterling-konkursen. God tanke for såvidt, hadde de bare hatt nok fly til å dekke det. Men nei da! Flyet vårt var tydeligvis i Sharm El Sheik, så vi fikk pent bare vente. Etter halvannen times forsinkelse fikk vi endelig satt oss på flyet hvor flyvertinnen så hyggelig opplyste: "Beklager forsinkelsen. For dere som skal videre med andre fly, så er det desverre ikke så mye vi kan gjøre med det. Dersom dere er sultne, kan dere om et øyeblikk få kjøpt en muffins til 45 kroner!". Tack så mycket... Vi landet på Gardermoen omtrent en halvtime etter at flyet vårt til Kristiansand tok av fra rullebanen. Da vi henvendte oss til Norwegians skranke, fikk vi beskjed om å gå til billettkontoret deres i andre etasje. Hun ringte opp og snakket med de slik at de visste vi kom. Snilt, trodde vi. Da vi kom opp til billettkontoret fire minutter senere, forstod vi at det riktig nok var snilt - for damen på kontoret som akkurat rakk å pakke sammen sakene sine og dra hjem før vi nådde toppen av rulletrappen! Den eneste vi traff der var en mann som på gebrokkent "svorsk" fortalte oss hele åtte ganger at "Det er stengt. Dåm har gått hem. Kom tilbaks i morrån." Så før siste forsinka Norwegian-fly hadde landet på Gardermoen, hadde altså alle ansatte fra selskapet gått hjem og lagt seg. Var det noen som sa kundeservice?! Vi endte i alle fall opp på et hotellrom hvor vi fikk vårt livs dyreste fem timer med søvn. Noe som forøvrig ikke Norwegian har tenkt å betale ett øre for. Det er jo ikke deres problem, som vi fikk høre da damen på kontoret var tilbake neste morgen. Så de kan bare reklamere med billige flyreiser og lavpriskampanjer. Men legg til en hundrings i muffins og et par tusenlapper på overnatting, så er du plutselig oppe i same prisen som en SAS-billett ville kostet. Forskjellen er bare at SAS mest sansynlig ville fått oss hjem til riktig tid - og dato som avtalt. Så neste gang noen vifter med billige billetter fra dette selskapet som er frekke nok til å kalle seg Norwegian - så tror jeg jammen jeg står over! 10月26日 Siri gjør ting hun ikke kan. Del 1: Spille fotballJeg vet ikke hva som gikk av meg. Kanskje var det et øyeblikks
ubetenksomhet, et infall av "svar først, tenk etterpå", eller kanskje
trodde jeg at den siste tidens FIFA-treninger hadde gjort underverker
for de til nå fraværende fotballferdighetene? Ikke vet jeg, men jeg
svarte i allefall ja da jeg ble spurt om å spille for jobben på
Kristiansand kommunes fotballturnering. Jeg burde vel skjønt at dette
ikke kom til å gå helt veien. Og det gjorde jeg vel også, jeg kjente
det i magen fra første stund da jeg kavet meg ut av sengen på lørdags
morgen. Hva var det jeg hadde sagt ja til?? Men jeg beroliget meg selv
med at dette sikkert var helt uhøytidelig og at de andre jentene
sikkert var like dårlige som meg. Det var de ikke! Dermed kom min
klossethet ekstra godt til syne. Jeg klovnet meg rundt på banen,
snublet i mine egne bein og gikk på trynet. Jeg synes til og med at jeg fikk et par medfølende blikk fra tribunen... Da er det ille! Vi spilte tre kamper og
tapte like mange. Ja, til og med mot biblioteket
tapte vi. Jeg tror ikke det er nødvendig å si noe mer om den saken.
Slukøret og en tanke pinlig berørt tuslet jeg hjemover og kunne
konstantere en gang for alle at fotball - det er ikke helt min greie. 10月19日 I gode, gamle dagerHvor mange ganger har vi ikke hørt det..? Alt var jo bedre før, ikke sant? Ungene var mer veloppdragne og høflige, sommeren var lengre og varmere, vinterene var kaldere og mer snørike, musikken var bedre, bilene var flottere, maten smakte bedre, alt var billigere, folk var snillere med hverandre og ja, i det hele tatt... Og det kan vi jo mene hva vi vil om. Men èn ting var virkelig bedre før, og det gir jeg meg ikke på. Og når jeg sier før, så tenker jeg ikke på førkrigstida. Nei, vi trenger faktisk ikke lenger tilbake enn til nittitallet for å finne skikkelig kvalitet og gode greier. For hva kan vel måle seg med Barne-TV på nittitallet? Jeg mener, hva er det med Teletubbies og Co? Nei, gi meg Flukten fra dyreskogen, Paja og Jaja, Sesam Stasjon, Tin Tin, Mummidalen, Toget Thomas, Brannmann Sam, Elefanten Bums, Emil fra Lønneberget, Pippi Langstrømpe, De to gode naboer, Alle vi barn i Bakkebygrenda, Mr Hiccup, Streken, Labbetuss, Joppe, Midt i smørøyet, Brødrene Dahl, Portveien To, Huset med det rare i, Båten i sivet, Den vesle bjørnen og Tigeren....Og så videre, og så videre. DET var tider, det  (Advarsel: Finn fram lommetørkleet dersom du har tenkt å trykke på linkene under. Faren er stor for å havne i det sentimentale hjørnet. Så er du advart!)Intro Flukten fra dyreskogen Paja og Jaja Sesam Stasjon Tin Tin Mummidalen Toget Thomas Brannmann Sam Elefanten Bums Emil fra Lønneberget Pipp Langstrømpe To gode naboer Alle vi barn i Bakkebygrenda Mr Hiccup Streken Joppe Midt i smørøyet Brødrene Dahl Portveien to Huset med det rare i Moldvarpen Teodor Pernille og Mr Nelson Pompel og Pilt Kalle Klovn Juleintro Skomakergata Det var en mørk og stormfull aften...Vel, det var det i grunnen ikke. Det var en tidlig morgen, og stormfult var det heller ikke. Men jeg var i allefall på vei nedover etter en tur i Jegersberg. Med sola i ansiktet og musikken i ørene trasket jeg nedover veien og ante fred og ingen fare. Det var da det skjedde. Plutselig stod de der rett foran meg, og jeg ante ikke hvor de kom fra. Det var to menn i tredve-årene, begge hadde de en bærepose i hånden og begge så litt ut som de satt fast i 80-årene, med hockeysveis i beste Mac Gyver stil, Poco Loco-jakke og det hele.... De stod halvveis nede i en skråning og gravde litt i lyngen. Jaså, tenkte jeg... Så det er her dere har gjemt tyvegodset, hasjen, eller hva det nå er dere et ute for å hente. Det var nok derfor de hadde kikket seg så godt rundt før de begynte å leite. Og det var nok derfor de gav meg det skeptiske blikket da jeg gikk forbi. Og det var da jeg oppdaget den - kniven han hadde i hånden. Det var han med den lengste hockey-en, han gjemte kniven litt bak ryggen da jeg gikk forbi. Så sa han noe til han andre typen på noe som kunne høres ut som russisk, hvorpå han dro opp fra lyngen en kjempesvær.... ja, en diger....en beint fram enorm.......Sopp..!? Jeg bare sier det: Sopp-sesongen er i gang... Akta dig! 9月10日 HøstgledeJeg vet jeg sier dette hvert år, men høsten er jammen meg en finfin årstid. Når løvet skifter farge og det blir akkurat så kaldt at vi må finne frem skjerf og tjukkegenser. Da kan vi fyre i peisen, drikke kakao og spille brettspill. Eller gå tur i fjellet med termosen, kvikklunsjen og appelsinen. Aah! Det er deilig med sommer og sol altså, men nå tror jeg det er på tide å ønske høsten velkommen. Jeg gleder meg :) 9月8日 Om å slå ut håretRekk opp hånda alle jenter som har drømt om lange silkemyke lokker som blafrer i vinden, eller hva det nå er som skal være så flott med langt hår. Jeg rekker opp hånda! Jeg har alltid hatt lyst på langt hår, men klarer aldri å spare. Det vokser jo så forbaska seint, og hvem liker vel å ha "sparesveis"? Ikke jeg i allefall. Så, ja, jeg inrømmer det. Det er flaut. Veldig flaut, og jeg skammer meg. Bittelitt i allefall. Jeg fikk meg extensions! Juksehår rett og slett, donert av en eller annen indisk jente som har spinka og spart i årevis. Så lavt går det an å synke... Og jeg sank. Til bunns. Men det var gøy så lenge det varte, det skal jeg inrømme. Eller forresten, det var det ikke. Det var gøy den første uka, så var det slutt på hele moroa. For da begynte nemlig dette juksehåret å leve sitt eget liv. Det viste seg at det må ha vært en usedvanlig krøllete inder som har donert nettopp disse lokkene, for hver gang det var regn i lufta, så VIPS, så jeg ut som en sau. Da var det ikke mye silkemykt skal jeg fortelle deg, og ikke blafra det noe særlig heller. Men det som kanskje var enda verre, var at hele greia gikk ut over nattesøvnen. Hver gang jeg så mye som prøvde å snu meg, så lugga det i alle retninger og hodebunnen kjentes mer ut som en nålepute. De sier jo at man skal lide for skjønnheten. Men dette var det ikke mye skjønt med du! Så nå har jeg kjøpt meg "extension-remover". Det ekte er ofte det beste! 9月7日 Hjelp...
Den siste revejaktaJepp! Enda en norsk film verdt å se. Joner sparer ikke på kruttet denne gangen heller, her er det tett mellom gull-kommentarene. Eg ler! 8月29日 GullfunnDet er farlig å begynne å lete etter musikk på nettet. Det er bare så alt for mye av det, og faren er stor for at det dukker opp noe bra. Så kanskje jeg kan skylde på det når klokka nærmer seg tre-tallet skremmende fort og jeg fremdeles ikke har kommet meg i loppekassa..? God musikk er litt som Tine melk: Må ha det, bare må ha det. Og når man først har funnet gull, så må man jo bare fortsette å grave..?? 7月20日 Trær og busker og sånn...Ingen har noen gang beskyldt meg for å ha grønne fingre. Jeg har ikke problemer med å forstå hvorfor. Jeg har tross alt klart å ta livet av tre kaktuser, noe jeg har hørt kan betegnes som litt av et kunststykke. Jeg vet ikke om dette er noe som går i arv, men jeg tror kanskje søsteren min lider av noe av det samme. I allefall en light-versjon, noe som resulterte i at alle plantene våre i Bergen var av den evigvarende typen, kjøpt på IKEA, med en klisterlapp hvor det stod "Made in China" på. Men nå har jeg altså fått meg en ny samboer. Hun heter Torunn, og hun lider absolutt ikke av manglende evner på plante-området. Jeg har besøkt henne flere ganger på hybelen i Oslo, så dette vet jeg. Derfor turte jeg ikke ta med mine IKEA-planter tilvårt nye kryp-inn her på Sødal, noe sier meg at gartneren i henne ville krympet seg bare ved synet. Så da vi var en tur i Sørlandsparken her om dagen, svingte Torunn rett inn på Plantasjen med stjerner i øynene. For de som ikke har vært på Plantasjen, så er det et enormt varehus fylt med planter. Planter i alle former, størrelser og farger, og jeg kan ikke navnet på en eneste èn av de. Unge Galteland gikk fra hylle til hylle, og hun hadde full kontroll både på navn og plantefamilier. Jeg skammer meg ørlitegrann og kjenner at husmoren i meg krymper litt for hver av disse manglene på husmor-lista. "Kunnskaper og ferdigheter til å dekorere hjemmet med vakre planter, og deretter klare å holde liv i de". - Stryk!
Jeg overlot selve utvelgelsen til den mer egnede av oss, og så fikk jeg heller æren av å velge navn til vårt nye familiemedlem. For det ble bare èn denne gangen. Det ble en liten palme, og jeg har døpt ham "Olof". (T-tog du an? Olof Palme..?) Kjære Torunn, jeg er redd det blir du som må ta deg av den daglige omsorgen. Jeg har enda et stykke igjen på husmor-stigen...
Denne minnet meg mer om en lørdags-kylling
Torunn sjekker utvalget
Jeg fant raskt min favoritt. Denne skulle jeg nok klare å holde liv i...
Hm........
Okei Torunn, du tar deg av plantene - jeg tar meg av bassenget! Deal??
Er dette virkelig en plante..?
Hva med denne...?
Tja..!
Galteland har plukket ut et lite utvalg. (Olof står som nr 2 fra venstre) 7月11日 PMS bluesVi mennesker er tenkende vesener. Eller som den franske filosofen Descartes sa det: "Jeg tenker, altså er jeg". Noen tenker mer, og noen tenker mindre. Jeg hører nok til i den første kategorien, og det er jammen mye rart som kverner under topplokket i løpet av en dag. Det kan jeg love deg. Ikke alt er like aktuelt og samfunnsnyttig, men kverne gjør det like fullt. For eksempel på vei til jobb i dag tenkte jeg over hvor ulik den ene dagen kan være fra den andre. Jeg gjør nøyaktig det samme disse to dagene, men likevel kan de arte seg helt forskjellig. Det er selvfølgelig mange faktorer som kan virke inn her, noen liker å kalle det "dagsform" som en fellesnevner. -" Hvor fort løper du 60 meteren da? - Nja, det kommer mye an på dagsformen." - "Blir du med på fjelltur på lørdag eller? - Nja, jeg må se det an litt på dagsformen." Skjønner? Men en faktor som må være alle dagsformers mor, eller kanskje svigermor - er den dagen du våkner og uten tvil kjenner at "dette er ikke bare Mandags morra- blues. Dette er PMS-blues". De fleste jenter vet nå hva jeg snakker om. De som ikke vet det, kan fortsette å lese litt til. Så annerledes kan en dag arte seg, med og uten PMS: Dag 1, normalt fungerende menneske: Jeg våkner kl 06.00 til lyden av mobiltelefonen som spiller en sang, og tenker at "Hun derre Marte Wulff, hun kan jammen sakene sine altså". Jeg åpner klesskapet og klarer nesten ikke bestemme meg for dagens antrekk fordi det er så mye jeg har lyst til å ha på meg. Etter ti minutter på badet, labber jeg ut på kjøkkenet for å lage meg en kopp kaffe og smøre meg en god frokost som jeg kan spise mens jeg leser litt i en bok. Det er jammen deilig å ha god tid om morgenen! Utenfor synger fuglene, og jeg tenker at slike sommerlyder får jeg aldri nok av. Jeg ler litt av en vits jeg plutselig kom på, og tusler mot døra. Der står veska mi klar med alt jeg trenger, den pakka jeg ferdig kvelden i forveien. Og utenfor står sykkelen klar til dagens etappe. Litt påvirket av Kaptein Sabeltann-hysteriet på jobb, liker jeg å kalle den "Den Sorte Dame". Og staselig er den jo, denne gamle damesykkelen med kurv og det hele. At den ikke har gir, ja det er jo bare sjarmerende! Og jeg er ikke alene på veien denne dagen. Her i Kristiansand er det en helt spesiell sykkel-kultur, og jeg tenker at vi nesten er som en liten familie, vi syklistene. Vi nikker og smiler til hverandre som om vi alltid har vært bekjente, og så plinger vi litt med klokka før veiene våre skilles et sted ved enden av Lunds-broa. Hvem vet, kanskje treffes vi igjen i morra? Dag 2, PMS-blues: Jeg våkner kl 06.00 til lyden av mobiltelefonen som ringer, og tenker at "Hun derre Marte Wulff, hun kan jammen kunsten å gi folk en skikkelig sjokk-start på dagen". Jeg trykker på alle knappene før jeg treffer den riktige, den som får henne til å tie still. Jeg åpner klesskapet, hele innholdet raser ut og lander på gulvet foran meg. I halvsøvne drar jeg frem et eller annet som sikkert går an å ha på seg, og priser meg lykkelig for at jeg har valgt et yrke med uniforms-tvang. Vel inne på badet, etter å ha snubla i trappa og fått enda et blåmerke på leggen, kikker jeg i speilet og konstanterer at det var enda verre enn fryktet. Frem med sparkel og lue. Igjen. På kjøkkenet er tilstandene som de ofte blir dersom du glemmer å gå på butikken over en lengre periode. Jeg åpner kjøleskapet og registrerer at valget står mellom skinkeost eller skinkeost. Katastrofalt! Kanskje noen på jobb kan legge inn en veneflon og gi meg intravenøs væsketilførsel? Det ville gjort alt så mye enklere! Det ville heller ikke skadet å skru ned volumet en tanke på de kråkene som skriker utenfor kjøkkenvinduet! På veg mot døra kommer jeg på at gårsdagens leteaksjon etter lommeboka ble avsluttet uten resultat. Allerede for seint ute er det ikke noe å gjøre med det. Jeg finner en veske og håper at den inneholder noe lurt jeg kan ha bruk for i løpet av dagen. Utenfor står sykkelen som skal transportere meg til jobb. Forhåpentligvis! Jeg tenker at med lealaust sete og uten gir, er nok sjansene store for at denne turen blir kortere og mer smertefull enn planlagt. Det er godt jeg bor nærme sykehuset... Dessuten hjelper det jo lite at jeg sykler seint selv, med tanke på alle de andre galningene som ferdes på sykkelstiene her i byen. Her plinger de med klokkene sine, helt sikkert bare for å minne meg på at min klokke ikke plinger, men kvekker som en frosk - med et volum som ikke er beregnet på menneskeører. I tillegg smiler de så voldsomt at jeg nesten blir helt nervøs, og tenker at morrafugler er ekle dyr. I enden av Lundsbroa svinger jeg av og bestemmer meg for at i morra, da tar jeg bussen!
|
|
|
